En hyllest til løvetann, løve-saft, småkaker, melkesyregjæret rabarbra mm

Akkurat nå er det så utrolig vakkert i naturen og noe av det aller skjønneste er alle de små gule solene som skinner i plener og langs veiene 🙂

og se hva som lå skjult midt i blomsterhavet! Dette må vel være den ultimate brudebukketten for alle løvetannelskere, se på detaljene til og med hanken er perfekt!!! Med denne buketten i fanget har jeg idag officinalt erklært et løfte om et livslangt kjærlighetsforhold til Taraxacum officinale – løvetann <3 … et kjærlighetsforhold som nok ble satt litt på prøve når jeg fortsatte og luke i urte beddene… men JA, den vakre lille solen, den underbare smaken og den helsebringende effekten veier mer enn nok opp mot litt luking. Det man luker bort er jo kjærkomment til frokost, lunsj og middagstallerken.

Løvetannelskerens perfekte dag kan ha følgende innslag på menyen:

Frokost:

Grøt, en klatt smør, hjemmelaget kefir og melkesyre gjæret rabarbra-løvetannblomst.

Melkesyregjæret rabarbra og løvetann blomster:

6 rabarbrastilker kuttet opp i små biter, 1-2 dl løvetannblomster (hele blomster eller bare det gule), 2-3 dl tørket frukt (for eksempel rosiner, aprikoser), 1 ts salt, 1-2 dl myse (vannkefir eller annen starter), 1 ts kanel og 3 dl vann legges i ett glass. Legg et rabarbrablad øverst i glasset og et litt mindre glass som press slik at alt holdes anaerobt. La stå i romtemperatur 2-5 dager. Sett i kjøleskap. Bør brukes i løpet av noen uker ettersom den tørkede frukten ganske fort begynner og alkoholgjære. Det er ikke nødvendig å ha løvetann blomster i denne oppskriften. Dette er fantastisk godt både som tilbehør til middag, som dessert med litt rømme, eller på grøten slik som jeg har på bildet.

Lunsj:

Løvetann og stekt kalvelever passer perfekt sammen. Denne gangen servert med quinoa (økologisk fra Finland, som snart også kommer på markedet her i Norge) kokt med løvetannblader, brennesle og annet «fritt vilt» og sesongens salat av løvetannblader (vår lokale ruccola), blomster, løkurt, skvallerkål, marikåpe, vinterkarse, korsknapp, ramsløk og syre. Dressing av en god olje, kombucha (sitron, eplesider eddik), salt og litt løvetannsaft (honning) balanserer godt de bitre smakene i den helt ville salaten.

Små godbiter:

Trenger man en liten pause så passer et glass løvetann saft eller løve-kombucha og noen små løvekaker godt inn i programmet.

Råsaft av løvetann blomster (konsentrat) og løvekombucha

Legg ca 1 liter av det gule i løvetann blomstene i en skål, hell over 1 kg sukker (både hvitt og brunt sukker passer fint til løvetann) og 25 gram sitronsyra og 1 økologisk sitron i skiver. Kok opp 1 liter vann. Slå vannet over de andre ingrediensene og rør til sukkeret er oppløst. La stå kjølig og trekke 4 dager, sjekk daglig at sukkeret ikke klumper seg. Sil av væsken, dvs. saftkonsentratet. Hel på flasker. Bør oppbevares i fryseren, holdbarheten er kort i kjøleskap.

Saft konsentratet kan blandes ut med kombucha til en deilig syrlig drikk. Men det går også an og lage kombucha på løvetannsaft ved at du lar en kombuchamor ligge i løvetannsaft i minst 10 dager, altså akkurat slik som du lager kombucha på te, men her trenger du ikke tilsette sukker ettersom saftkonsentratet allerede er søtet med sukker.

Småkaker med løveblomster

Visp 1.25 dl sukker sammen med 1.25 dl brunt sukker, tilsett 2 egg og litt vanilje. Rør inn 2.5 dl havregryn, 2.5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver. Til slutt blander du inn 2 dl løve gult i deigen. Legg med teskje små klatter på bakepapir og stek i 175 grader ca 13-15 minutter. En alternativ, glutenfri variant av disse kjeksene kan du lage ved å erstatte havregryn og mel med like deler av kokos og bokhvete mel.

Her er bilder av frokost, lunsj og mellom måltid:

Middag:

Løvetann rosetter, suppe og pannekake.

Rosetter: Høst løvetann med så mye av roten som mulig. Leg røttene til tørk (til te og krydder blandinger) og skjær av de 5-10 nederste cm av rosetten og kok disse i saltet vann i 10 minutter. Med en god klatt smør på toppen blir dette en herlig liten rett. Øverste delen av bladene bruker du i sesongens salat.

Sesongens suppe er kokt på en god kraft, potet, jordskokk, løk og en MASSE løvetann blomst gult. På bildet er suppen servert sammen med knekkebrød der jeg også hadde løvetann gult i deigen. Nå er det tiden for å pøse på med løvetann i alle retter! Suppe smaker alltid godt med pannekake ved siden av. Du kan gjerne sette en liten skvett løvetann saft i pannekakerøren. Honning/løvetann sirup, litt smør og en masse løvetann gult på toppen – kan pannekake bli bedre en dette – neppe. Gult er kult og godt !

Her er bilder av løvetann rosetter, suppe og pannekake.

Og ikke er det bare godt, les hva vår store urtemedisin mann Rolv Hjelmstad (les mer om Rolv på www.rolv.no) skriver om :

Løvetann Taraxum officinale

Løvetann er en av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisin. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Urten er kjent som et mildt, utrensende styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer og avfallsstoffer både via leveren og nyrene. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd, men stimulerer også salt utskillingen. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelses væsker, garvestoffene virker bindende, og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige til bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelser og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann bedre enn de fleste andre medisinplanter.

Løvetann er utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kultur mark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. De fleste ser på løvetannen som et plagsomt ugras, så det skulle ikke by på problemer å finne nok av denne urten. Av løvetann planten kan man bruke både bladene og roten, som begge deler er best å høste om våren. Roten er imidlertid den delen av planten som har kraftigst medisinsk virkning. Urten kan inntas som urtete, som tilberedes ved at man tar en til to teskjeer finsnittet droge til en stor kopp vann og lar det få koke ca. ett minutt. La det hele få trekke videre i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk en kopp av denne teen en halv time før måltidene, to til tre ganger daglig. En rensende vårkur, som kan være spesielt nyttig for revmatikere, leddgikt pasienter og pasienter med andre leddsykdommer, er å drikke en kopp av dette avkoket morgen og kveld i fire til åtte uker. Spiser man i tillegg en del friske løvetannblader, vil det forsterke virkningen. Siden løvetann ikke har noen skadelige bivirkninger, kan en slik langvarig kur anbefales. Har man tilgang på løvetanntinktur, kan en fornuftig daglig dosering være 2-5 ml.

og til slutt bilder av tørket løvetann rot, saftkonsentrat underveis og melkesyre gjæret løvetann-rabarbra.