Da ble det et kjempe squash år på Øverland Andelslandbruk igjen i år, vi kan kose oss med meterlange squasher i varierte farger, virkelig bruke fantasien og finne ut hva disse monstrene kan brukes til.

En annen godsak som nå bugner og tiltrekker seg en masse humler og bier, er brokkoli som har begynt å blomstre. Det er fantastisk at biene får kose seg med slik delikatesse men dette er god mat for oss også. Så lenge du kan brekke stilken lett av og ser at hele stilken er grønn så er brokkolien fin til mat. Når den innerste delen av stilken er hvit så er blomstringen gått for langt og det smaker treent. Selv syns jeg nesten det er penere med grønn-gul blomstrende brokkoli på tallerken enn den grønne knoppene, og så blir jeg jo ekstra glad når jeg kan bruke noe som ellers blir ødelagt. En annen fordel ved at vi høster bort de blomstrende skuddene er at det da fortløpende vokser opp nye sideskudd som vi etter noen uker kan høste av. Men høster du av disse blomsterbrokkoliene så bør du bruke dem med en gang du kommer hjem, prosessen fortsetter i kjøleskapet og neste dag kan det være for seint.

Den tredje godsaken som nå ligger og pryder komposthaugen og åkerkantene er løk stilker! Selv er jeg vokst opp med å spise hele løken inklusive stilken. Jeg har alle år plukket med meg hjem mengder med løk stilker som jeg har fryst ned i små poser til bruk over vinteren. Ifjor melkesyre gjæret jeg et glass med løk stilker og dette ble et fantastisk liten godsak til å nyte sammen med maten. (løk stilker, salt og startkultur)

Men akkurat nå er disse 3 ingrediensene i overflod og derfor ypperlige ingredienser til å legge i melkesyrekrukke eller glass. For 10 dager siden melkesyret jeg et glass med squash og brokkoli og allerede nå er produktet godt og vi er igang med å spise av den.

Melkesyre gjæret squash-blomsterbrokkoli. Brukte samme fremgangsmåte som ved melkesyre gjæring av agurk eller «pickles». Squash og brokkoli ble kuttet opp i biter og lagt i glass sammen med dill, estragon, hvitløk og litt sennepsfrø. La også i noen solbær blad og vinblad som inneholder garvesyre (tanniner), dette holder agurk/squash mer sprø. (her kan du også bruk bringebær blad eller blad fra eiketrær).  Helte over saltlake (2%) og et par ss startkultur (brukte væske fra annet melkesyret) slik at alt ble dekket av væske. På toppen la jeg et lite glass for å holde alle grønnsakene under væskenivå. Dette har stått 10 dager og godgjort seg på kjøkkenbenken i den deilige sommervarmen. Nå er glasset i kjøleskapet med lokk på. Smaker allerede godt men blir nok bedre etterhvert..hvis det er noe igjen..

Inspirert av dette så har jeg også fylt opp 2 store 7.5 liters krukker med mye squash og litt brokkoli, løk stilker og en herlig blanding av masse ulike urter fra Øverland, dette skal få godgjøre seg lenger og blir servert på høsttakkefesten.

 I et annet glass på kjøkkenbenken står det en melkesyret squash salsa eller squash chutney.. hva man nå ønsker å kalle det. I tillegg til squash så inneholder den løkstilker, salt, ingefær, hvitløk og chili, alt kjørt sammen i mixer til en pure og tilsatt litt startkultur . Dette har nå boblet i tre dager og blir en del av middagsserveringen allerede ikveld, men er nok litt «hard» fremdeles så den skal få godgjøre seg videre på kjøkkenbenken noen dager.

En del av dette skal også snart i dehydrator og bli turmat til guttene mine som snart skal ut på årets etappe av «grensesømmen». Tørket melkesyret squash chutney kan brukes som krydder på annen mat eller bløtlegges og brukes som en siderett.

La oss bli inspirert til å bruke ALT det som er i sesong og få det ned på glass og krukker 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat nå er det så utrolig vakkert i naturen og noe av det aller skjønneste er alle de små gule solene som skinner i plener og langs veiene 🙂

og se hva som lå skjult midt i blomsterhavet! Dette må vel være den ultimate brudebukketten for alle løvetannelskere, se på detaljene til og med hanken er perfekt!!! Med denne buketten i fanget har jeg idag officinalt erklært et løfte om et livslangt kjærlighetsforhold til Taraxacum officinale – løvetann <3 … et kjærlighetsforhold som nok ble satt litt på prøve når jeg fortsatte og luke i urte beddene… men JA, den vakre lille solen, den underbare smaken og den helsebringende effekten veier mer enn nok opp mot litt luking. Det man luker bort er jo kjærkomment til frokost, lunsj og middagstallerken.

 

 

 

Løvetannelskerens perfekte dag kan ha følgende innslag på menyen:

Frokost:

Grøt, en klatt smør, hjemmelaget kefir og melkesyre gjæret rabarbra-løvetannblomst.

Melkesyregjæret rabarbra og løvetann blomster:

6 rabarbrastilker kuttet opp i små biter, 1-2 dl løvetannblomster (hele blomster eller bare det gule),  2-3 dl tørket frukt (for eksempel rosiner, aprikoser), 1 ts salt, 1-2 dl myse (vannkefir eller annen starter), 1 ts kanel og 3 dl vann legges i ett glass. Legg et rabarbrablad øverst i glasset og et litt mindre glass som press slik at alt holdes anaerobt. La stå i romtemperatur 2-5 dager. Sett i kjøleskap. Bør brukes i løpet av noen uker ettersom den tørkede frukten ganske fort begynner og alkoholgjære. Det er ikke nødvendig å ha løvetann blomster i denne oppskriften. Dette er fantastisk godt både som tilbehør til middag, som dessert med litt rømme, eller på grøten slik som jeg har på bildet.

Lunsj:

Løvetann og stekt kalvelever passer perfekt sammen. Denne gangen servert med quinoa (økologisk fra Finland, som snart også kommer på markedet her i Norge) kokt med løvetannblader, brennesle og annet «fritt vilt» og sesongens salat av løvetannblader (vår lokale ruccola), blomster, løkurt, skvallerkål, marikåpe, vinterkarse, korsknapp, ramsløk og syre. Dressing av en god olje, kombucha (sitron, eplesider eddik), salt og litt løvetannsaft (honning) balanserer godt de bitre smakene i den helt ville salaten.

Små godbiter:

Trenger man en liten pause så passer et glass løvetann saft eller løve-kombucha og noen små løvekaker godt inn i programmet.

Råsaft av løvetann blomster (konsentrat) og løvekombucha

Legg ca 1 liter av det gule i løvetann blomstene i en skål, hell over 1 kg sukker (både hvitt og brunt sukker passer fint til løvetann) og 25 gram sitronsyra og 1 økologisk sitron i skiver. Kok opp 1 liter vann. Slå vannet over de andre ingrediensene og rør til sukkeret er oppløst. La stå kjølig og trekke 4 dager, sjekk daglig at sukkeret ikke klumper seg.  Sil av væsken, dvs. saftkonsentratet.  Hel på flasker. Bør oppbevares i fryseren, holdbarheten er kort i kjøleskap.

Saft konsentratet kan blandes ut med kombucha til en deilig syrlig drikk. Men det går også an og lage kombucha på løvetannsaft ved at du lar en kombuchamor ligge i løvetannsaft i minst 10 dager, altså akkurat slik som du lager kombucha på te, men her trenger du ikke tilsette sukker ettersom saftkonsentratet allerede er søtet med sukker.

Småkaker med løveblomster

Visp 1.25 dl sukker sammen med 1.25 dl brunt sukker, tilsett 2 egg og litt vanilje. Rør inn 2.5 dl havregryn, 2.5 dl hvetemel og 1 ts bakepulver. Til slutt blander du inn 2 dl løve gult i deigen. Legg med teskje små klatter på bakepapir og stek i 175 grader ca 13-15 minutter. En alternativ, glutenfri variant av disse kjeksene kan du lage ved å erstatte havregryn og mel med like deler av kokos og bokhvete mel.

Her er bilder av frokost, lunsj og mellom måltid:

 

 

 

 

Middag:

Løvetann rosetter, suppe og pannekake.

Rosetter: Høst løvetann med så mye av roten som mulig. Leg røttene til tørk (til te og krydder blandinger) og skjær av de 5-10 nederste cm av rosetten og kok disse i saltet vann i 10 minutter. Med en god klatt smør på toppen blir dette en herlig liten rett. Øverste delen av bladene bruker du i sesongens salat.

Sesongens suppe er kokt på en god kraft, potet, jordskokk, løk og en MASSE løvetann blomst gult. På bildet er suppen servert sammen med knekkebrød der jeg også hadde løvetann gult i deigen. Nå er det tiden for å pøse på med løvetann i alle retter! Suppe smaker alltid godt med pannekake ved siden av. Du kan gjerne sette en liten skvett løvetann saft i pannekakerøren. Honning/løvetann sirup, litt smør og en masse løvetann gult på toppen – kan pannekake bli bedre en dette – neppe. Gult er kult og godt !

Her er bilder av løvetann rosetter, suppe og pannekake.

 

 

 

 

Og ikke er det bare godt, les hva vår store urtemedisin mann Rolv Hjelmstad (les mer om Rolv på www.rolv.no) skriver om :

Løvetann Taraxum officinale

Løvetann er en av de mest effektive avgiftende midlene vi har i urtemedisin. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Urten er kjent som et mildt, utrensende styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer og avfallsstoffer både via leveren og nyrene. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd, men stimulerer også salt utskillingen. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelses væsker, garvestoffene virker bindende, og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige til bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelser og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann bedre enn de fleste andre medisinplanter.

Løvetann er utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kultur mark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. De fleste ser på løvetannen som et plagsomt ugras, så det skulle ikke by på problemer å finne nok av denne urten. Av løvetann planten kan man bruke både bladene og roten, som begge deler er best å høste om våren. Roten er imidlertid den delen av planten som har kraftigst medisinsk virkning. Urten kan inntas som urtete, som tilberedes ved at man tar en til to teskjeer finsnittet droge til en stor kopp vann og lar det få koke ca. ett minutt. La det hele få trekke videre i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk en kopp av denne teen en halv time før måltidene, to til tre ganger daglig. En rensende vårkur, som kan være spesielt nyttig for revmatikere, leddgikt pasienter og pasienter med andre leddsykdommer, er å drikke en kopp av dette avkoket morgen og kveld i fire til åtte uker. Spiser man i tillegg en del friske løvetannblader, vil det forsterke virkningen. Siden løvetann ikke har noen skadelige bivirkninger, kan en slik langvarig kur anbefales. Har man tilgang på løvetanntinktur, kan en fornuftig daglig dosering være 2-5 ml.

 

og til slutt bilder av tørket løvetann rot, saftkonsentrat underveis og melkesyre gjæret løvetann-rabarbra.

 

 

 

 

 

Hvis du fremdeles er sulten på flere løvetann oppskrifter så se her http://www.solskinnet.no/syltede-lovetannknopper-lovetann-kapers-og-lovetann-spagetti  

Lev og spis i sesongen – her og nå !

Nyt livet og

I oktober spurte en venninne om vi sammen kunne melkesyregjære en bærepose  med chili som hun nettopp hadde høstet. Fra før hadde jeg brukt litt, både tørket og frisk chili som krydder i melkesyre gjæring, men aldri tenkt på å melkesyre ren chili.

Vi leste på nettet at chili trenger tid før å virkelig komme til sin rette, så noen av glassene har blitt stående i kjøleskapet til idag (ca 5 måneder) , når det i FaceBook gruppen for Melkesyregjæring dukket opp et spørsmål om hvordan chili oppfører seg når den er melkesyre gjæret, noen hadde den erfaringen at prosessen ikke startet som forventet. Til middag ikveld åpnet vi det minste glasset på bildet – og det stemmer , chili oppfører seg ikke som annet jeg har melkesyret jeg heller.

  Fra begynnelsen:

Vi kuttet opp og fylte en stor 7.5 liters krukke med nepe, litt andre grønnsaker og en hel del chili. Krukken ble plassert i varmt noen dager så i romtemperatur og litt kjøligere en normal romtemperatur frem til jul. Så tømte vi over innholdet i mindre glass som vi delte bland venner og oss selv. Jeg la mine glass i kjøleskapet og oppdaget at det faktisk boblet en hel del i glassene fremdeles, måtte sette dem på fat slik at væske ikke rant i kjøleskapet. Begynte å bruke av disse og det smakte veldig godt. Disse glassene oppfører seg helt normalt idag.

I et pickl-it glass la vi ned chili, litt ingefær og sitronskall, som vi kjørte smått i kjøkkenmaskin sammen med salt og litt startkultur (væske fra gammelt melkesyre gjæret). Dette sto på kjøkkenbenken og i et par uker, mener å huske at det var normal bobleaktivitet her. Etterpå trengte jeg pickl-it glasset til noe annet så jeg flyttede over chilien i andre glass og la dette i kjøleskapet. Det midterste glasset på bildet. Dette glasset har jeg ikke enda åpnet men det ser godt ut.

I et glass la vi ned hele chili biter, startkultur og saltvann. Dette sto på kjøkkenbenken et par uker. Det boblet ikke veldig mye, og etter et par uker tømte jeg innholdet i små glass som ble lukket igjen og satt i kjøleskapet. Når jeg idag tok frem det lille glasset ser jeg at det er et lag med grums på bunnen av glasset, og når vi åpnede lokket så startet en voldsom aktivitet i glasset,  masse, masse små bobler, som dere ser på bildet. Altså 5 måneder etter at produktet er laget så startet en enorm bobling når jeg åpnet glasset – dette har jeg ikke opplevd med noe annet jeg har melkesyret.

 

 

 

 

Produktet smakte fantastisk godt, passe hot, nydelig konsistens og smak. Deilig chili toppet middagen !

Eventyret med chili fermentering fortsetter… skal gi rapport om det er noe spennende nytt som skjer etterhvert.

 

 

Kjære alle sammen. Nå er vi midt inne i den tiden da man kan sitte og nyte alle de gode smakene man har konservert til vinteren og kose seg med å planlegge årets høste og konserverings prosjekter 🙂 Akkurat nå gjelder det jo å tømme glass, krukker, fryser og skap slik at det blir plass til sesongens nye godsaker. Det er ikke lenge før vi kan gå ut i naturen og høste vårens første spirer. Det gjelder å ha kurven klar til å fylles opp …

Her er bilder er to litt ville lunsjer, som kanskje gir deg inspirasjon til å selv gå ut og høste vårens villskap.

Lunsjen med brødskiver besto av surdeigs brød med selv høstet karve som krydder. På den ene brødskiven var det bønne-granskudd pålegg (kokte kindey bønner blandet med granskuddolje, en neve med granskudd fra fryseren og rosa salt, la dette stå og godgjøre seg over natten så kommer smakene bedre frem, setter du i et par ss med kombucha eller myse i bønnene og lar de stå i romtemperatur over natten får du en deilig lett fermentert bønne pålegg). På toppen av brødskiven er det tørket engkarse (blader og blomster knust smått i morter, og med noen hele blomster på toppen).  Granskudd olje lager jeg slik at jeg fyller opp glass med granskudd, heller over en god olje og lar dette stå i kjøleskapet noen måneder før jeg begynner å bruke av det. Oljen er nydelig og spesielt godt sammen med vilt, granskuddene smaker fantastisk på brødskive og i salater mm.

På den den andre brødskiven var det ost med syltede løvetannknopper (se tidligere innlegg) og melkesyregjæret sylteagurk (laget i september med dill kroner og pepperrot som krydder). Mellom brødskivene på bildet ser du melkesyre gjærede rotgrønnsaker og ville vekster (se tidligere innlegg). Det rosa og oransje innslagene er geleer. Den rosa er rosesaft gele. Den oransje laget jeg på kombucha som jeg blandede med saft av tindved, det ble en nydelig syrlig smak i kombucha-tindved geleen.  

Den andre lunsjen var speltpasta kokt sammen med et par never tørket brennesle, til slutt blandet jeg i en stor klatt med godt smør, engkarse, ramsløk knopper og blomster. Ramsløk knopper, blomster, gressløk og gressløk blomster fra fryseren er faste innslag i maten hos oss gjennom hele vinteren – kjøper sjeldent løk på vinteren. Når jeg ønsker løk smak så bruker jeg dette eller melkesyre gjærede løk stilker.

Etter at en av lunsjene var spist gikk Ineke og jeg til Øverland for å sjekke hvordan det sto til sesongens fermenterings prosjekt. Det er ikke bare mat som fermenteres, denne gangen skulle vi sjekke hvordan det sto til med buntene av LIN som vi hadde lagt på snøen for å «røytes» = fermenteres.  Lin «rykkes opp» fra bakken på høsten og så skal  linen røyte for at fibrene skal løsne fra veddelene i stråene. All sne var borte så det er mulig at dette linet var litt «over røytet». Nå er linen lagt i bunter og hengt opp til tørk på stabburet. (Bildet av lin som henger til tørk er tatt før vi la det ut til røyting).  De neste fasene for er «bråking», «skaking», «hekling» og «spinning» før vi lin tråd som er klar til veving.  Ifjor ble det laget noen små håndkle av lin fra Øverland – i år ønsker vår lin-dronning Ineke å lage seg en vest av Øverland lin. Når man erfarer hvor mye arbeid det ligger bak hver meter av lin tråd får man en helt ny syn på klærne vi bærer. La oss verdisette og ta bedre vare på våre klær og tekstiler.  Gamle håndverks tradisjoner bør frem igjen. Veien «fra frø til fashion» er lang – men veldig lærerik og inspirerende <3

Håper dette innlegget gir dere litt inspirasjon til å selv sette igang med å høste og bruke av alt det fantastiske som den norske naturen gir oss av mat …og for dere som har tilgang til jord – tenk på lin, som gir oss nydelige blomster, god olje og materiale til tekstiler og tøy.  

 

Heksemor har kurven klar … Kanskje det bor en liten heksespire i deg også ? … Heksehilsen fra Rita 🙂

 

Hei alle løvetann spisere og dere som fremdeles har tilgode å oppdage denne fantastiske matresursen!

Alle delene av løvetann er spiselige og kan brukes ferskt eller konserveres til senere bruk. God, sunn, lokal, overflod, super-duper mat!

Bladene kan brukes i salat og blomstene til te og saft.

Har laget løvetann salt, melkesyregjæret løvetann, laget rawkake med mye løvetann gult. Med mer , med mer, det finnes hele kokebøker med løvetann oppskrifter.

Her kommer noen oppskrifter på løve snacks som ble servert på «mat av ville vekster» kursene.

Syltede løvetannknopper:

500 gram løvetannknopper kokes 5 minutter i 5 dl eplesider eddik, 2 glass hvitvin, og 2,5 ss havsalt. Hell ut vesken og la knoppene luft tørke en stund. Legg knoppene i et glass og hell over god en god olje. (Jeg bruker en deilig økologisk rybs olje som jeg kjøper i Finland, det som er fordelen med denne oljen er at den ikke stivner i kjøleskapet)  Klem knoppene ned i oljen slik at alle luftbobler kommer ut. Holder seg godt i kjøleskap så lenge knoppene er dekket med olje.

Løvetannknopp kapers:

Skyll 1-2 dl løvetannknopper godt. Legg dem i et glass med 1/2 ts havsalt og 2 1/2 dl eplesider eddik. La dette stå i kjøleskapet et par uker. Hell ut vesken og la knoppene luft tørke en stund. Legg 1 cm havsalt i et glass, legg over et lag med knopper, 1 cm salt osv. La stå i romtemperatur 3 måneder. Brukes som kapers.

Så til et nytt høydepunkt av løvetann retter.

Spaghetti av stilken til løvetann blomster !!! Dette er kult !!!

Jeg høstet en stor knippe av stilker med løvetann knopper, plukket av knoppene og kokte stilkene i lettsaltet vann i 10 minutter. Dette spiste vi sammen med en saus av ramsløk og deilig økologisk kalkunpølse fra Gårdsbutikken  Duggurd.

Syns løvetann smaker veldig godt sammen med blå muggost så jeg lagde også en porsjon løve spagetti med blå muggost på toppen. Fantastisk godt dette også  Her kan man bare prøve deg frem med ulike sauser. 

Løvetann knoppene kan dampes i litt vann og en god klatt med smør, litt salt og en skvett sitron. Dette smaker deilig som en liten forrett eller ved siden av annen mat.

Kjære dere som fremdeles luker bort denne godbiten fra plenen.

Velkommen på en smakebit av melkesyregjæret løvetann,  en syltet løvetannknopp eller en kopp med løvetann rot te 🙂

Når jeg skulle høste potet på Øverland fant jeg  noen fantastisk flotte tistelplanter i potetåkeren akkurat der jeg skulle høste poteten. Jeg tror naturen er så genial at den plaserer sammen vekster som fullfører hverandre – altså var det bare og ta på handskene og dra opp tistlene og legge dem i kurven sammen med poteten.

På komposthaugen fant jeg noen fine løkstilker. Løkstilker er akkurat som vårløk og ikke noe som hører hjemme på komposthaugen!  I urtesirkelen plukket jeg isop, vinter sar, meiran og gresk oregano til en deilig suppekvast.

Vel hjemme var det bare å ta på handskene igjen når jeg skulle jobbe videre med tistlene og AU det stakk faktisk gjennom handskene. Tistel røttene og stilken smakte litt treent så jeg valgte og ikke bruke dem, men bladene og 15 øverste cm av stilken ble kuttet opp og lagt i kjelen sammen med potet biter, salt og suppekvasten. Når potetene var ferdig så la jeg opp løkstilkene i suppen og moste alt sammen med stavmikser, helte i litt fløte og en liten dash av sherry. 

Noen oksetunge blomster (som jeg har masser av i hagen akkurat nå), en persilledusk, rundstykke med deilig Himmeltind ost fra Aalan gård på Lofoten og middagen var klar til å nytes:)

I forige uke var jeg på Aalan gård  www.aalan.no der Knut lært meg og melke geit og av Tove lærte jeg mer om seiersløk, reinrot og de andre urtene hun har i sin fantastiske urtehage. Takk Tove og Knut for noen herlige dager sammen med dere på Aalan gård, i paradiset der dere bor,  og for helt fantastiske oster. 

På  «ugress i maten»  kursene forteller jeg at tistel er en spiselig plante. Nå har jeg endelig fått laget en middag der tistel spilte hovedrollen –  og dette ga absolutt mersmak, tistel har jeg lyst og eksperimentere videre med!